Jeg skrev et lignende innlegg om dette for en god stund siden, men pga noen mail fra dere lesere så velger jeg å ta opp temaet igjen. Mange sliter tydeligvis med dette, dessverre.
Sosial angst er frykt for situasjoner hvor en blir vurdert av andre.
Ja, det høres jo bare helt forferdelig ut, og det er det også.
Jeg har jo skrevet en del om min helseangst blant annet, og at jeg sliter en del med andre ting også. Når man har en ting man sliter med psykisk, ja, så baller det ofte på seg med andre ting også. Det gjør definitivt ikke situasjonen noe bedre.
Mennesker med sosial angst har en redsel for å bli vurdert av andre mennesker på en eller annen måte. Det som er så veldig rart er at jeg feks er veldig utadvent, og i de fleste sosiale settinger oppfattes jeg nok neppe som en som faktisk sliter med dette.
Det er jo helt vanlig å ha prestasjonsangst ved eksamener eller når en må snakke i store forsamlinger. Men noe annet blir det den dagen angsten er så stor at den hindrer deg i enkle dagligdagse ting som å spørre om hjelp i butikken, ta bussen, delta i selskaper eller gå på jobben. For meg handler det om disse daglidagse tingene, som å gå i butikken feks. Ting som er en selvfølge for de fleste mennesker. Å prate i store forsamlinger gjør meg ingenting, heller ikke å være i festlig lag med folk jeg kjenner. Går det utenom dette blir det værre. Men selv da vil nok de færreste gjette at jeg har en form for sosial angst. Jeg spiller en rolle. Jeg er Trine, men jeg setter på meg et skjold utenpå angsten. Dette har jeg lært meg å kontrollere såpass godt, at de fleste ikke skjønner at jeg har det ganske så ille egentlig.
Det som kan bli følgen av sosial angst er isolasjon, depresjon og misbruk av alkohol eller andre rusmidler feks. Det er kanskje noen som kjenner seg igjen ved at de noen ganger føler seg bedre hvis de velger å drikke seg til mot før de deltar i sosiale sammenkomster. Tar dette overhånd, ja da begynner det å bli svært alvorlig.
Heldigvis er det ikke så ille for meg. Som sagt har jeg lært meg noen knep, men av og til tenker jeg at, hvorfor gjør jeg det? Synes jeg det er flaut? Kan jeg ikke bare fortelle alle mine nærmeste at jeg sliter da?
DET HANDLER RETT OG SLETT OM Å OVERLEVE I EN STOR OG VANSKELIG VERDEN...
- HAR DU PRESTASJONSANGST FORAN EKSAMEN FEKS?
- HAR DU TENKT PÅ AT KANSKJE EN AV DE DU KJENNER
SLITER MED SOSIAL ANGST?
09.feb.2010 kl.17:43 i
Blogg
34 koselige kommentarer
Tips en venn
